Veldig tunge..
Ble vekt på oppvåkningen, og hadde så sinnsyke smerter at dere vil ikke tro det engang.. Fikk en haug med morfin og kvalme stillende som jeg ble kjempetrøtt av..
Men søstrene hausa meg opp av senga...
"Du må opp å gå"
"Du må gå på do"
"Du kan ikke sove nå"
Ble liggende der fra kl 11.00 til 17.00, og jeg vet de har prosedyrer å følge, men guri å jeg var i dårlig form.. Kasta opp hver gang jeg reiste meg opp eller pratet mer enn en setning av gangen.
Til slutt gav de nok litt opp, det holdt at jeg satt litt på sengekanten og satt litt på en dostol, så ble jeg sendt ned på sengeposten på kirurgisk avdeling.
Der fikk jeg litt mer forståelse etter å ha kastet opp fem - seks ganger og ett sengeskift, og de sa "det var nok kanskje lurt å ikke presse meg så veldig siden jeg ble så dårlig".
Det var så deilig å høre!!
Hadde mye smerter igjennom natten, men fikk smertestillende ca 05.00, og følte meg litt bedre, så jeg i stede for den gåinga de maste så om, sto og holdt meg i vinduskarmen og tok knebøyer og "rokka" med hoftene og veiva med armene. Natt gymnastikk ;)
Dette var for å bli kvitt den gassen/lufta de pressa inn i buken under operasjonen..
De blåser opp magen så de kan få bedre "arbeids forhold", og selv om de presser ut det meste, klarer de ikke få ut alt.. Og denne lufta ligger ikke i magen/tarmene, men rundt organene, så det eneste som kan gjøre at det går raskere ut imellom huden og trenger inn i magesekken, er bevegelse..
Så mtp det og faren for blodpropp, skjønner jeg godt at de vil man skal gå, men jeg klarte det ikke..
Hver gang benet mitt traff gulvet i ett steg, var det som om alt fløy rundt i det tomrommet som de hadde lagd når de fjernet magesekken..
- Og kvalmen kom med en gang..
Så kom fredagen, avreisedagen..
Jeg var fortsatt sykt kvalm, og hadde store smerter. Og som vanlig med meg sliter de med veneflonene, den ene literen med væske brukte de åtte timer på..
Men etter litt om og men, fikk jeg gått med prekestol (Litt a`la gåstol bare høyere) til kantina, og fikk meg en halv kopp med suppe og litt mer vann.
Da var de fornøyde med meg, og jeg ble sendt hjem i 17.00 tiden.
Mamma henta meg, og ble hos meg noen dager for å se at jeg hadde det bra..
Og med mamma i huset blir jo alt bedre!
*Elsker mamma..*
Mamma lagde masse supper og moser til meg som jeg kan spise nå den første uka, og passet godt på meg.. Jeg hadde sykt vondt fortsatt, og var veldig kvalm, men ble stadig bedre..
Hun ordnet youghurt for meg og lagde havresuppe så jeg fikk nok næring..
Søndagen dro hun hjem igjen, og det gikk bedre for meg hver dag.
Kjæresten prater jeg med flere ganger om dagen, han går på skole i Danmark, så kan ikke være her..
Han er super på alle måter, får meg til å le, gir meg sympati og trøst når jeg trenger det..
*Elsker Flemming..*
Jeg drikker ca.1liter om dagen, av feks. kakao, vann og eplemost. Spiser ca 1,5dl youghurt om dagen, og ca 1dl "middag" som er supper, rennende moser ol..
Mandagen tok jeg ingen smertestillende på dagen, heller ikke i dag. Men tør ikke legge meg å sove uten noe enda..
Lufta er sakte med sikkert på vei ut, jeg merker det ikke noe særlig i magen mer, bare i skuldrene det henger igjen.
To dager til, så kan jeg begynne med most mat, og jeg kan kjøre bil igjen!
Det gleder jeg meg til..
Lysere dager kommer..
PS. Gått ned 9kg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar